Hop kirke. Tegning av J. F. L. Dreier fra 1827.
Werner Hosewinckel Christie var lagmann i Bergen og Gulating. Han var samtidig en stor industrimann som eksporterte marmor i store mengder, blant annet til Christiansborg slott, som nå huser Folketinget i Danmark og til Marmorkirken i København. Christie bygget i begynnelsen av 1790-årene Hop kirke, også omtalt som «Papirkirken» på Hop. Han laget selv tegningene til kirken og uteksperimenterte byggematerialet, en blanding av papirmasse, kalk, eggehvite og sinksulfid. Kirken var et gigantisk praktbygg med plass til 800 mennesker og med Pantheon i Roma som modell, ifølge Lyder Sagen. Men den stod seg ikke mot vestlandsværet. Allerede omkring 1830, etter bare 37 år, ble den revet etter å ha forfalt.
Werner Hosewinckel Christie ble født på Tysnes i Hordaland 30. november 1746. Faren, Edvard Davidson Christie, var sogneprest, og samtidig oppfinner og forretningsmann. På prestegården bygget han en vindmølle. Han ble en meget velstående mann. I 1780 giftet Werner seg med Helene Magrethe Kamstrup, som var oppfinner og kunstner.
I boken «Birkeland Kirke 100 år» – jubileumsskrift fra 1978, har Harald Lothe skrevet en liten artikkel om Hop kirke. «Da Hop kirke «næsten» ble hovedkirke i Birkeland» er tittelen på artikkelen. Det hadde seg nemlig slik at Christie også eide Birkeland kirke, som på den tiden stod på Kirke-Birkeland. Han ønsket å gjøre Hop kirke til prestegjeldets hovedkirke. Men da satte biskop Johan Nordahl Brun foten ned. Biskopen var ikke blant papirkirkens beundrere. Dessuten likte han vel dårlig ordningen med at privatpersoner eide kirkebygg.
– Hop kirke er ikke Guds hus, men Christies, uttalte biskopen som begrunnelse for sitt avslag.
Christie studerte juss i København og studerte også fag som arkitektur, språk, matematikk og mekanikk i utlandet. Da han kom tilbake til Norge, tok han jobb som huslærer hos sogneprest Peder Harboe Hertzberg i Finnås på Bømlo for hans eldste sønn Niels Hertzberg, som senere ble sogneprest i Ullensvang i Hardanger og en leder for den begynnende misjonsbevegelsen i Norge. Sogneprest Hertzberg og Christie begynte å utvinne et nedlagt marmorbrudd på Mosterøy på Bømlo. Christie fikk etter hvert kongelig privilegium på marmorutvinning i Sunnhordland og senere i hele Hordaland. Etter at han i 1784 hadde overtatt Hop gård og bygget Wernersholm gods på eiendommen, anla han i Hopselven et marmorbrudd drevet med sager og med vannkraft som drivverk, ifølge Norsk Biografisk Leksikon..
Hop kirke stod ferdig i 1793 og ble vigslet 10. juli 1796 av sogneprest Johan Fritzner. Kirken var åttekantet utvendig og rund innvendig. Veggene var bygget av stein og innsmurt utvendig og innvendig med Christies selvutviklede papirmasse. Denne massen ble knallhard når den tørket, men viste seg lite bestandig i lengden. Da Christie døde 19. september 1822 var kirken i betydelig forfall.
Åtte år senere døde Helene Magrethe. Ekteparet var uten barn og i 1830 overtok Michael Krohn Wernersholm. Han rev Hop kirke. Det var under et besøk hos Krohn på Wernersholm i 1859 at Bjørnstjerne Bjørnson skrev første versjon av teksten til fedrelandssangen «Ja, vi elsker dette landet».
Christie var ifølge Wikipedia en av stifterne av Det Nyttige Selskab i Bergen i 1774.
Fikenbladet 