Ingeniøren som ville bygge vanntunnel fra Middelhavet til Dødehavet

Skissen som Albert Hiorth laget i 1909 på basis av profeten Esekiel kapittel 47 om
en tunnel under Jerusalem som skulle føre vann fra Middelhavet til Dødehavet for å drive et gigantisk kraftverk i Jordandalen.

Albert Hiorth hadde en meget sentral posisjon i norsk samfunnsliv i første halvdel av 1900-tallet. Hans enorme virkekraft og visjonære fantasi gjorde at han engasjerte seg på mange felt, som kraftutbygging av fossefall, industri, gruvedrift og jordbruk. Minst like interessert og engasjert var han i Bibelen og dens profetier. I 1909, etter inspirasjon fra profeten Esekiel, kapittel 47, la han en storstilt plan om å føre vann fra Middelhavet i en 45 kilometer lang tunnel i fjellet under Jerusalem og ned til Dødehavet. Vannet skulle brukes til å drive et gigantisk kraftverk ved nordenden av Dødehavet. Kraften skulle brukes til å forsyne hele Jordandalen med elektrisk kraft til industriutbygging og vanningsanlegg, som skulle omgjøre ørkenen til en Edens hage som kunne brødfø millioner av mennesker og til å utvinne mineralforekomstene i Dødehavet.
Albert Hiort ble født i Oslo i 1876, men bodde det meste av livet i Asker. I 1949, samme året som Hiorth døde, utkom boken Aftenposten-journalisten og forfatteren Harald Stene Dehlin skrev om han. En norsk Aladdin var undertittelen på boken.

Planen om tunnelen mellom Middelhavet og Dødehavet ble publisert i en artikkel i Morgenbladet i 1913. Visjonen til Hiorth var at en gjennomføring av denne planen ville gi levekår til milioner av mennesker. Han var svært opptatt av det han kalte Palestinas gjenoppbygging. Han ønsket ikke å fordrive noen av de folkeslag som bodde i området. Han så heller for seg at nye millioner av mennesker skulle komme til landet som igjen skulle flyte med melk og honning. I denne forbindelse var han også opptatt av det såkalte ti-stammefolkets skjebne. Etter kong Salomos død ble Israelfolket delt i to. Av Israels 12 stammer fortsatte to å bo i sør med Jerusalem som hovedstad. De resterende ti stammene, eller Nordriket, hadde Samaria som sin hovedstad. Dette riket ble erobret av assyriske konger i 722 før Kristus og innbyggerne ble deportert til Assyria. Hvor det ble av dette folket har siden forblitt en av menneskehetens uløste gåter. Hiorth regnet med at endel av dem har gått opp i andre folkeslag og at noen av dem ville ønske å vende tilbake til Palestina.
Stene Dehlin skriver at Albert Hiorths dristige plan om å gjøre Det nære Østens ørkener om til en blomstrende hage er «et av de vidunderligste syner verden har sett».
Visjonen kom fra en mann som visste hva han snakket om. Sammen med sin far og bror var han blant de første og største som utnyttet norske fossers kraft til elektrisitet og industri. I 1909 startet Hiorth et stålverk i Jøssingfjord, Det var det første i landet som produserte stål på basis av elektrisitet fra fossekraft. Hiorth har engasjert i alle de store fossekraftverkene, ved å erverve dem, utbygge dem eller selge dem. Sammen med faren og broren Erling dannet han AS Aurlandsfallene, som ble solgt til Oslo kommune i 1947.

Disse tre, faren og hans to sønner, stod i 1902 bak importen av den første brukbare bensinbilen til Norge. Albert Hiorth tok en rekke patenter på sine mange oppfinnelser. Han utviklet en metode for koking av halm til cellulosefor til husdyr, Dette var en metode som kunne gjennomføres på et vanlig småbruk til en rimelig pris. Han utviket metoder for saltutvinning av sjøvann og industriell utnytting av tang og tare.

Albert Hiorth ble en skattet predikant som samlet fulle bedehus og kirker landet rundt. Han var også en engasjert samfunnsdebattant som ivret for Bibelens troverdighet og jødenes sak og som gikk sterkt imot Den romersk-katolske kirke, spiritisme og bibelkritisk teologi.

I boken forteller Stene Dehlin om Albert Hiorths studieopphold i Genève i Sveits i årene 1897-98. Han var da studeikamerat med Lenin og Trotsky. De to revolusjonære var stadig pengelense og fikk låne penger av Hiorth. Det var penger han aldri fikk tilbakebetalt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag nettstedet ditt med WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere liker dette: